Nordmenn best på fastgiverskap i Norden

Rapporten tar for seg givervaner for november og desember i Norge, Sverige, Danmark og Finland. 19 prosent av nordmenn støtter en organisasjon fast hver måned. 17 prosent av svenskene og danskene gjør det samme, mens i Finland er kun åtte prosent fastgivere.

Det er store forskjeller i landene på de som gir fast i aldergruppen 60 år +. 27 prosent av nordmenn i denne aldersgruppen er fastgivere. For svenskene ligger tallet på 25 prosent. For Danmark og Finland ligger tallene på henholdsvis 21 prosent og 10 prosent.

– Det at nordmenn er gode fastgivere er ingen nyhet. Det har vi også fått bekreftet av medlemmene under pandemien, og i den seneste rapporten om givertrender fra Posten Bring i Norge, sier Siri Nodland, generalsekretær i Fundraising Norge.

Donasjon av klær og ting øverst på listen

Øverst på listen over vanlige måter å gi på, viser undersøkelsen at å donere klær og ting ligger på topp. Kvinner gir generelt mer enn menn. Dette gjelder i alle fire landene.

– Jeg tror grunnen til at dette skårer høyt, er fordi det er enkelt å gi bort eksempelvis klær du ikke trenger. Det er noe de fleste kan få til selv om de har en begrenset økonomi. Dessuten har sirkulær økonomi og gjenbruk blitt veldig populært. De høye tallene kan også komme av at vi har hatt en økt tilstrømninger av flyktninger de siste årene, og det har vært etterspurt utstyr som eksempelvis vinterjakker, sier hun.

Mest til nødhjelp og katastrofer

På topp tre av saker nordmenn har gitt til, finner vi; nødhjelp og katastrofer med 29 prosent, bistandsarbeid med 20 prosent, og 18 prosent ga til hjelpearbeid i Norge.

– Med alle urolighetene i verden oppstår det en økende solidaritetsfølelse som utløser giverglede. Det skjer også for saker i Norge, til tross for dyr tid og svekket privatøkonomi. Det gjør vondt å se bildene i lokalavisen av småbarnsforeldre i full jobb som må stå i matkø. Det er klart det påvirker oss, sier Nodland.

Finland skiller seg ut fra resten av Norden ved at hele 38 prosent sier at de støtter nasjonale organisasjoner. 27 prosent av danskene oppgir det samme, mens bare 13 prosent av svenskene gi en donasjon til en nasjonal organisasjon.  

Videre oppgir 14 prosent av nordmenn at de har gitt til dyrevernsorganisasjoner, 13 prosent til menneskerettighetsorganisasjoner og 11 prosent til pasientorganisasjoner. I aldersgruppen 18-29 år oppgir 19 prosent at de gir til dyrevern.  

– I likhet med tidligere undersøkelser ser vi at den yngste gruppen gir mest til dyrene, mens de voksne gir mer til nødhjelp, katastrofer og bistandsarbeid, sier hun.

Størst på arvegaver, men likevel få gaver

Undersøkelsen viser at tre prosent av nordmenn har inkludert en gave til en organisasjon i sitt testament. I Sverige og Danmark ligger arvegaver på to prosent, mens kun én prosent av finnene har gitt en testamentarisk gave de to siste månedene. 

– I 2018 rapporterte fire prosent av nordmenn at de hadde gitt en arvegave til en organisasjon. Når vi vet at det fordeles ca 100 milliarder kroner i arv mellom generasjoner hvert år, så kan testamentariske gaver sies å være det fundraisingområdet med størst potensiale fremover, sier Nodland.

Kanaler for informasjon

21 prosent av nordmenn sier at de fikk vite om behovet for hjelp gjennom venner og bekjente. 19 prosent så det i media, mens 18 prosent fikk kjennskap om behovet for hjelp gjennom sosiale medier.

– Det å få kjennskap til saken gjennom venner og bekjente er høyest i alle aldersgruppene. Bryter vi det videre ned, ser vi at sosiale medier er den største kilden til informasjon for de yngste. For aldersgruppene 30-39 år og 40-49 år er media der de i hovedsak får vite om behovene for hjelp, avslutter hun.