I 2020 lå norsk bistand på rekordhøye 39, 5 milliarder. Omtrent en fjerdedel av midlene gikk til partnere i sivilt samfunn og lå på ni milliarder. – Dette er det høyeste beløpet noensinne, sier Siri Nodland.
13. april la organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) frem de foreløpige tallene for utviklingssamarbeid. Der ble Norge trukket frem som et av de landene med størst økning. FN har satt et mål på at 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til medlemslandene skal gå til bistand. Her er Norge en av de beste i klassen med 1,11 prosent.
– I krisetider er det dessverre de som har minst som blir rammet hardest. Pandemien gjør situasjonen vanskeligere for sårbare grupper, og flere av våre medlemsorganisasjoner har gitt tilbakemelding på at behovene har økt. Vi synes det er veldig gode nyheter at norsk bistand økte i 2020, samtidig som vi vet at økonomien har gått ned her hjemme, sier Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.
Økt støtte til sivilsamfunnet
Under arrangementet «tall som teller» den 20. april la Norad frem tall på fordelingen av bistandsmidlene.
– Organisasjoner som arbeider mot sivilsamfunn er viktige fordi de når ut til de mest sårbare. De er også med på å påvirke myndighetene i landet det gjelder. At bevilgningen har økt er et tydelig bevis på at organisasjonene er høyaktuelle på sitt felt og at de får jobben gjort, avslutter Nodland.
De største sivilsamfunnspartnerne er Flyktninghjelpen (1,135 milliarder), Norges Røde Kors (1,041 milliarder), Kirkens Nødhjelp (667 millioner), Norsk Folkehjelp (458 millioner) og Redd Barna Norge (389 millioner).