ePrivacy-forordningen er et juridisk rammeverk som vil stramme inn reglene tilknyttet elektronisk kommunikasjon. Det kan slå hardest ut for telefonsalg i fundraising.
Sammen med GDPR skal ePrivacy-forordningen (Regulation on Privacy and Electronic Communications) sette grenser for markedsføring, sporing av brukerdata og bruk av disse.
Kan påvirke telefonsalg
Forordningen vil gi endringer i markedsføringsloven. Endringene vil særlig kunne påvirke de som bruker telemarketing i fundraising.
– For teleoperatører skal alle numre være søkbare. Brukere skal kunne be om blokkering av slike numre, og også kunne blokkere automatiserte ringesystemer, forteller Carsten Gunnarstorp, advokat i Annonsørforeningen (ANFO).
Videre foreslår den nye lovgivingen at nummer med prefix, altså et nummer fra en nummerserie, skal kunne blokkeres.
– Kombinasjonen av prefix og blokkering blir den største utfordringen. I teorien kan da brukeren velge å aldri kunne nås av en bestemt kategori telefonnummere, for eksempel telemarketing. Det må jobbes for at innsamling ikke skal bli sett på som vanlig markedsføring og ikke bli like strengt regulert, forteller Gunnarstorp.
Han presiserer at dette ikke vil gjelde informasjonshenvendelser til givere, men kun markedsføringsrelaterte aktiviteter;
– Du har likevel lov til å ringe en giver for å følge opp en allerede inngått avtale, eksempelvis ringe en nysignert kunde for å høre hvordan det går med bruken av produktet. I slike samtaler kan du også hente inn samtykke til andre aktiviteter, sier advokaten.
For å unngå at telefonnummer som også dekker giver- og medlemsservice skal bli berørt av reguleringen, foreslår Gunnarstorp å ha flere sett med telefonnumre;
– Om organisasjonen kun har et telefonnummer som dekker både telemarketing-aktiviteter og kundeservice, ville jeg fått satt opp flere numre slik at disse kan skilles på. Da unngår du at giveren blokkerer et telefonnummer som skal brukes til å oppfylle avtalen dere imellom.
Et motsatt reservasjonsregister
Videre foreslår den nye lovgivingen at aktører må ha samtykke for å kunne ringe;
– Hovedregelen som foreligger er at man må ha samtykke for å kunne ringe. Det betyr at vi får et motsatt reservasjonsregister, der kun de som har takket ja til det kan bli ringt opp. Det er imidlertid åpnet for at de enkelte statene kan beholde ordningen med reservasjonsregister, slik vi har det i Norge i dag. Vi må jobbe for at Norge benytter seg av denne muligheten, sier han.
Forordningen skulle ha vært på plass sammen med utrullingen av GDPR i 2018, men den ligger fortsatt på forhandlingsbordet i EU. Implementeringen av forordningen ser ut til å være klar tidligst i 2025. Norge har på nåværende tidspunkt liten påvirkningsmulighet.
– Siden dette er en forordning og ikke et direktiv, så er det lite forhandlingsmuligheter for Norge. I forhold til norsk lovgivning vil forordningen være på den strenge siden. Målet blir derfor å jobbe for at norske politikere benytter seg av de mulighetene som ligger i forordningen, slik at det ikke blir så mye strengere, avslutter Gunnarstorp.
Organisasjoner må forberede seg
I Fundraisingrapporten fra 2020 oppgir respondentene telemarketing som den tredje mest inntektsbringende kanalen. I henhold til Forbrukertilsynet er det svært få klager på telemarketing fra norske organisasjoner.
Siri Nodland håper at bransjen allerede nå vil begynne å forberede seg på hvilke konsekvenser det nye regelverket kan ha;
– Jeg oppfordrer organisasjonene til å allerede nå gjøre beregninger for hvilke tap dette kan medføre, både for organisasjonen, men også ut i sivilsamfunnet. Disse beregningene blir viktige i dialog med politikerne, sier hun.