Fremtidens fundraising?

Utviklingsfondet har i disse dager lansert et helt nytt fundraisingkonsept. Giverne investerer sine penger i fond og avkastningen er en bedre verden.

Jon Wang, leder for marked og kommunikasjon i Utviklingsfondet, har vært med å utvikle konseptet.

Kan du fortelle om det nye konseptet?

Utviklingsinvestor handler om at personer i Norge kan velge å investere i et av fem forskjellige landfond. Vi har helt enkelt opprettet et fond for hvert av de landene vi har programmer i, og sagt til våre partnere i felt at de kan søke midler fra fondet til å implementere prosjekter de tenker er spesielt effektive og gode. Så Utviklingsfondet fungerer da som en fondsforvalter og investerer i de søknadene vi mener gir best «avkastning» slik at investorene får mest igjen for pengene de investerer. På mange måter er dette en kombinasjon mellom tradisjonelle fadderprodukter og crowdfunding. Eller sagt på en annen måte, det stikk motsatte av «geita».

Hvordan kom dere opp med ideen?

Ideen kom da vi gikk til reklamebyrået Good Morning Naug med en brief der det stod «Vi vil ha et giverkonsept verden ikke har sett før». Forutsetningene var at vi er en utviklingsorganisasjon, ikke en humanitær organisasjon, så vi har ikke de vanlige fundraising innsalgene som å redde liv eller vaksinere barn. Så hvordan kan en støtteordning til en organisasjon best møte de forventningene en ny generasjon givere har? Med det som utgangspunkt jobbet vi veldig tett med byrået gjennom hele prosessen frem til mål.

Hvordan fungerer det i praksis?

Du velger fond, og oppretter avtalegiro på det beløpet du ønsker. På nettsidene kan du lese om noen av de prosjektene pengene dine vil bli brukt på. Når fondet har bygget opp nok kapital, overføres pengene til våre partnerorganisasjoner som implementerer prosjektene. Vi sender ut kvartalsrapporter som viser hvordan prosjektene går, og hvilken impact det har hatt når det er ferdig implementert.

Hvorfor prøver Utviklingsfondet ut denne måten å drive fundraising på?

Dette gjør vi fordi vi har slitt med å skape engasjement og resultater på de mer tradisjonelle fundraising teknikkene. Vi har helt enkelt ikke klart å skape vekst. Våre programmer er for kompliserte til å presenteres enkelt på facebook, og vi har veldig lav kjennskap til vår merkevare. For å løse begge problemer var det nødvendig å gjøre noe som bryter med konvensjoner, som introduserer et nytt språk i innsamling og som gir synlighet.

Tror du dette er overførbart til andre organisasjoner?

Jeg tror det viktigste er at hele bistandssektoren forstår at verden ikke er ferdig å endre seg nå som vi er vant til facebook og google som nye markedskanaler. Vi har funnet en løsning som fungerer skreddersydd til akkurat vår organisasjon. Det jeg håper er at andre organisasjoner tar de samme utfordringene og tenker hvordan det best kan fungere hos de? Vi trenger mye mer innovasjon i fundraising sektoren.

Hva er fordelene med denne type fundraising? Og evt. ulempene?

Fordelene er at vi har klart å skru sammen et produkt vi tror svarer til akkurat det en ny generasjon ønsker. Mer transparens, mer tydelighet i hva pengene går til, og noen som faktisk snakker om håp og potensiale, ikke bare forteller de at verden går til helvete. Dette er Hans Rosling i praksis. Ulempen er at vi lar giverne få langt mer makt i forhold til hvordan vi bruker pengene deres. Det er som å banne i kirka i fundraising! Men det er det også alle fundraisere vet, er at dette er akkurat det svært mange givere ønsker…

Hvordan har responsen vært så langt?

Vi har kun lansert det på reklame boards gjennom Clear Channel så langt, så vi er kun i awareness-fasen ennå. Vi får utrolig mange gode tilbakemeldinger fra alle mulige steder, både fra kolleger men også fra andre hold. Men hvor fort vi klarer å rekruttere vet vi først når vi virkelig starter opp digitale kampanjer som drar trafikk til nettsiden. Vi er optimistiske, men også realistiske. Det kan ta lang tid før dette fester seg i målgruppa, men det er jo sånn med all innovasjonsarbeid. Du vet ikke før resultatene begynner å komme.