Suksess med nytt fundraisingkonsept

I 2019 lanserte Utviklingsfondet fundraisingkonseptet Utviklingsinvestor. Ett år etter ser det ut til at organisasjonen har truffet blink hos giverne.

Giver kan følge hver krone

Ann Askim, leder for marked og kommunikasjon i Utviklingsfondet. Foto: privat.

Konseptet Utviklingsinvestor går ut på at giverne investerer i fond som følger ulike prosjekter. Avkastningen er god samvittighet over å ha bidratt til ett godt formål. Giveren får følge prosjektet på lik linje som andre investeringer. Det er giveren selv som bestemmer hvor mye hen vil investere, eller gi, hver måned.

– Man kan si at dette er et fastgiverprogram, men man investerer i menneskers kapasitet. Giveren blir en investor som muliggjør det for småbønder i våre prosjektland å arbeide seg opp og frem. Vi gjemmer ikke bort hvor mye man har investert, men fremhever det. Giverne kan da følge hver krone fra start til slutt, forteller Ann Askim, leder for marked og kommunikasjon i Utviklingsfondet.

Landfondene deler ut penger til prosjektene etter behov. Hvert kvartal sendes det ut rapporter om hvordan pengene har blitt brukt og status på prosjektene.

 – I disse rapportene er vi dønn ærlige. Det er viktig å være transparente på hva som skjer i de ulike prosjektene. Nå under COVID19 har det for eksempel vært noen forsinkelser og det melder vi ifra om det. Vi er opptatt av å ha god dialog med de som investerer i fondene, sier Askim.

Historisk lav frafallsprosent

Utviklingsinvestor er et heldigitalt produkt og giverne kommer inn gjennom digitale kanaler. Konseptet ser ut til å ha truffet svært godt hos publikum;

– Frafallet på første året er på kun 11 prosent. Det er uvanlig lavt sammenlignet med hva jeg har opplevd tidligere. Hemmeligheten er kanskje at konseptet har god tilslutning hos både menn og kvinner. Ved siste opptelling var fordelingen på omtrent 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Det ser ut som om de ulike landfondene inneholder prosjekter som appellerer til begge kjønn, forteller Askim.

Utviklingsfondet også tatt i brukt feltverving som teknikk for å rekruttere flere utviklingsinvestorer;

– Vi gjennomfører nå en pilot på feltverving og det har gått veldig bra. Vi ser på muligheter for å utvide dette i 2021, sier Askim.

Videre utvikling med innspill fra giverne

I 2021 er målet at fundraisingkonseptet skal bli enda tydeligere. Dette gjøres blant annet i samarbeid med både giverne, næringslivspartnere og produksjonsbyrå.

– Vi jobber i disse dager med å forberede nettsidene. Videre skal vi gjøre kvartalsrapportene mer digitalt brukervennlige og heve det visuelle uttrykket. Distribusjonskanalene jobber vi med kreativt for 2021; alt fra innholdssamarbeid med influencere, til sosiale medier og næringslivssamarbeid.

–  Vi bruker også Design Thinking som metode, altså at vi lager produkter som brukerne vil ha. Vi kommer derfor til å lage «utviklingslab`er» der vi inviterer giverne inn. Til nå ha vi gjort dybdeintervjuer over telefon for å få tilbakemeldinger. Da får vi innspill på hva giverne er interesserte i og hva de vil at vi skal rapportere på. For å bygge ett konsept som er hel ved må vi ha kontakt med giverne, sier Askim.

Et annet strategisk grep er samarbeid med næringslivet i detaljhandelen for å øke synligheten til prosjektene.

– Et eksempel på dette er REMA1000 og Kjeldsberg Kaffe som nå tilbyr kaffe fra småbøndene i Guatemala. Markedstilgang er noe vi jobber mye med for å få solgt bøndenes produkter til en fair pris. Det er viktig for oss å bruke elementer fra felt i nye samarbeid for å tydeliggjøre betydningen av det arbeidet som gjøres, avslutter Askim.