Jeg er så glad og stolt av å jobbe i vår bransje! Jeg startet i 2009, og på femten år har jeg lært utrolig mye. Etter å ha jobbet i organisasjonslivet, alltid med fundraising, er min motivasjon fortsatt å jobbe for sluttresultatet av innsamling. At man gjennom innsamlede midler gjør en forskjell når pengene blir brukt, det er en ekte bonus.
Tekst: Christina Johnsen, seniorrådgiver næringsliv og marked i Norske Kvinners Sanitetsforening.
Fra stor aksjon til nysatsing
Jeg var heldig å jobbe med mange gode organisasjoner da jeg jobbet i NRK TV-aksjonen. Jeg må jo si at det var stas at vi i NRK TV-aksjonen hvert år klarte å øke inntekter fra næringslivet. Det er luksus når næringslivet vil bidra så det holder, og gir av sitt overskudd. Derfor har det vært en overgang til å begynne med å starte opp næringslivsarbeidet for Norske Kvinners Sanitetsforening, også kjent som Sanitetskvinnene.
Sanitetskvinnene har siden oppstarten i 1896 jobbet med innsamling lokalt, og er fantastisk gode på dette. Men vi må ha flere ben å stå på, så for ett år siden ble det besluttet å satse på innsamling fra sekretariatet også. Når vi skulle vurdere hvordan vi skulle forholde oss til den etiske siden av næringslivssamarbeid, var det fint å kunne snakke med mange erfarne og gode kolleger fra tidligere år. Kudos til en raus og åpen gjeng i bransjen!
Prioritering i oppstarten
Jeg startet opp i stillingen for 1 ½ år siden. Vi har en halv stilling mot næringsliv, så det er jo uten tvil en utfordring å få gjort alt jeg vil gjøre. Heldigvis har jeg en leder som kan bransjen. Hun vet at det ikke er fort gjort å få til samarbeid, her må det jobbes langsiktig.
For å bygge merkevaren for Sanitetskvinnene, slik at vi ble en attraktiv samarbeidspartner, måtte vi bli mer tydelig og gjennomført i vårt uttrykk. Da må man jobbe klokt med budsjettering for å få mest ut av hver krone. Løsningen ble å jobbe med et reklamebyrå som ga oss en mer samlet profil, i stedet for å «shoppe» rundt.
Jeg har jobbet med synliggjøring av organisasjonen på LinkedIn, hatt seminar, oppdatert nettsiden og blitt mer vant til å holde presentasjoner. Vi er best på kvinnehelse og trygge lokalsamfunn, takket være Norges største kvinneorganisasjon (Sanitetskvinnene, om du lurte), dyktige kolleger og våre fantastiske samarbeidspartnere.
– Hei, jeg heter Christina og vil gjerne komme i møte
Mange av de jeg tar kontakt med er åpne for en prat. Jeg tenker at hvert eneste møte kan være et frø; kanskje et av ti vil blomstre på sikt. Jeg er vant til å få et nei eller ikke resultater etter møter, men tenker at da har jeg uansett fått snakke om det gode arbeidet vårt. Og så har jeg fått noen nye kontakter. For det er jo litt opp til meg å få til kontakt. Det er vi i organisasjonene som må ta initiativ.
For det er jo litt opp til meg å få til kontakt. Det er vi i organisasjonene som må ta initiativ.
Christina Johnsen, Norske Kvinners Sanitetsforening.
De største bedriftene har allerede gode og langsiktige partnerskap. De har funnet sin partner der verdier, mål og formål er gjensidig. Så man skal ha litt flaks om timingen er så god at man treffer på noen som tilfeldigvis er på utkikk når jeg tar kontakt. Ting tar tid, og vi har fått til noe. Men jeg er fryktelig glad for at jeg er i en organisasjon med realistiske mål. Jeg vet at det vanligvis tar et til tre år før man når et samarbeid.
For det er ikke akkurat slik at jeg ringes ned av bedrifter som vil samarbeide, det er hele tiden oppsøkende arbeid som må til. Man må finne de møteplassene der man treffer noen med felles interesser. Men så er det er jo noen rammebetingelser, som ikke gjør det så lett for oss som er små aktører i denne bransjen mot næringslivet.
Rammer som strammer
Vi har alle vært spente på nye skatteregler og effekten dette har på givergleden. Fundraising Norge og mange av organisasjonene har jobbet for tilbakeføring til tidligere beløpsgrense for skattefradrag, men ikke blitt hørt. Ved å redusere skatteletten fra 50 000 til 25 000 kroner, vil nok de mindre bedriftene ikke spontant gir så mye gaver rett før 1. januar som tidligere.
Nå ser vi resultatet som det ble varslet om. Tapet for statskassen (ifølge Vedum) var 100 millioner kroner. Men hva koster det når organisasjoner som faktisk organiserer frivilligheten mister inntekt? Nå er bidraget redusert. Siri Nodland uttaler at det nok ellers ville økt. Vi vet jo at folk er solidariske i tøffe tider, selv i dyrtid. Da er det spesielt at regjeringen selv sier: «Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og gir folk i alle aldre anledning til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Regjeringen ønsker å sikre frivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet.»
Men hvorfor vil de da halvere det som gjør frivilligheten sterkere?
Så hva betyr dette for oss da?
For organisasjoner med store samarbeidspartnere, vil det kanskje ikke bety så mye. Både små og store av de største organisasjonene får også sporadiske gaver fra næringslivet. For oss som er små, i en slik sammenheng, er dette viktige tilskudd.
Gavesvikten totalt er på over 93 millioner (justert for prisvekst). Dette er tapte inntekter til frivillige organisasjoner og aktører som man fra politisk hold er avhengige av – dette er nettopp den frivillige innsatsen som ønskes. Vedum har jo nesten spart de 100 millionene. Men da har han og regjeringen og latt andre blø. Og dette er de samme man ønsker at skal ta ansvar for mange oppgaver: beredskap, mennesketreff, inkludering med mye, mye mer.
Vi får det vi ber om. Som fundraisere vet vi at vi må være tydelige nå vi spør om penger – the ask. Og tall teller. Derfor blir skattefradraget viktig for å stimulere, denne grensen er noe av det samme som å spørre om penger. Flere gir mer når skattefradraget er på 50 000 kroner. Vår bransje, sosiospons, har som sponsorobjekt tøffe nok rammer fra før. Vi er i en helt annen divisjon enn idrettspons og kulturspons.
Vi nærmer oss 2030, men er langt unna målet
Vår bransje leverer så mye verdi og kraft inn mot bærekraftsmålene. Denne kraften bør vi vise fram mer. Vi skal ikke være et verktøy for at næringslivet skal smykke seg med oss, men for at vi skal løfte vår verdi som merkevare og fordi vi bedrer hverdagen til de vi prøver å hjelpe.
Jeg tenker at Giving Tuesday kunne vært en fin dag å løfte bærekraftsmål sammen på LinkedIn, nettopp for at vi organisasjoner som samler inn penger skal vise effekten av arbeidet vårt.
Og kanskje, hvis vi heldige, kan regjeringen også bli minnet om at vi gjør en stor forskjell og derfor trenger rammebetingelser og insentiver som gjør det lettere å drive inntektsarbeid.
Gi oss bedre rammevilkår som organisasjoner, så skal dere få mer frivillighet, ett varmere samfunn med mindre ensomhet og mye mer tilbake.