2022 er Frivillighetens år. Men hvorfor stoppe der? Vi har ambisjoner om Frivillighetens århundre, og jobber hver dag for varige løsninger for hele sektoren.
Det er lange tradisjoner i Norge for frivillig arbeid. Allerede på 1600-tallet finner vi ordet dugnaðr; et gammelnorsk ord for «hjelp og støtte». Ordet innbefatter også fest og moro for alle som deltok i dugnaden. Imidlertid er ordet også brukt om pliktarbeid som måtte gjøres av leilendinger for bøndene enten de ville eller ikke.
De historiske røttene til ordet «dugnad» illustrerer overraskende godt dilemmaet frivilligheten står overfor i dag; denne unike sektoren handler om gleden og felleskapet som oppstår når vi bidrar sammen, men det handler også om viktige oppgaver som må løses enten vi har glede av det eller ikke.
I vår tid handler det noe upresise begrepet frivilligheten i stor grad om oppgaver som løses av profesjonelle som lønnet arbeid; lønn som blant annet finansieres av de 20 milliardene våre organisasjoner samler inn hvert år.
Kompetanseutvikling
Frivillig sektor har på en forbilledlig måte klarer å fornye seg. Der man på 1600-tallet sådde frø på åkeren, sår vi i dag kunnskap og kompetanse. Og arbeidet bærer frukter. Ideelle organisasjoner har aldri hatt større tillitt i befolkningen.
Når vi nå går inn i Frivillighetens århundre skal vi skape noe varig. Som fundraiser blir man aldri ferdig utlært, derfor skal vi legge til rette for livslang læring gjennom Institutt for fundraising slik at bransjen alltid følger med i tiden.
God og riktig kompetanse sørger for å opprettholde tilliten hos giveren. Nettopp derfor utvider vi kompetanseprogrammet vårt gjennom Frivillighetens år. Dette er også det første året der vi med stolthet kan tilby å bli sertifisert fundraiser ved Norges Handelshøgskole, og i tillegg få studiepoeng.
At en velrennomert høyskole som NHH velger å ta inn vårt fagkurs, bekrefter betydningen av vårt fagfelt for sivilsamfunnet, og profesjonaliserer fundrasing som fag.
Internasjonalt samarbeid
Et viktig ledd i bransjens utvikling er å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene. Fundrasing Norge er en del av nordiske, europeiske ( EFA, Legavision) og verdensomspennende nettverk (Giving Tuesday).
Frivilligheten har riktignok lange røtter i Norge, men fremtidens ideelle sektor er global. Internasjonalt samarbeid er essensielt for vekst og utvikling.
Bærekraft
Å tenke fremover handler også om å tenke bærekraft. Vi er glade for midlene fra Sparebankstiftelsen som gjør at vi sammen med Nordic Screens kan skape læringsverktøy for oppvoksende generasjoner som synliggjør våre medlemsorganisasjoners rolle i å nå FNs bærekraftsmål.
Dagens barn og unge er fremtidens ledere. Og fundraisere. Og givere. Derfor er det viktig at de lærer betydningen av å engasjere seg allerede på barneskolen.
Fremtidens dugnaðr
Den norske dugnadsånden er sterk, og vi er sikre på at dagens barn og unge vil ta den med seg inn i fremtiden. Men vi er også sikre på at frivilligheten vil endre seg. På samme måte som dugnaðr har endret form og utviklet seg siden 1600-tallet. Og med slunkne statskasser fremover spår vi at selvfinansiering blir viktigere og viktigere.
Vi vil derfor bruke Frivillighetens år til å gjøre det politiske Norge klar over verdien av selvfinansiering av sektoren, og verdien av a skape synergier mellom offentlige, private og ideelle aktører og ressurser. Mye som gjøres i frivillig sektor kan ikke gjøres av frivillige. Oppgavene som skal løses krever profesjonaliserte tjenester utført av kompetente ansatte.
Å arbeide med rammevilkårene for sektoren er tidkrevende, og som leilendingene som dyrket bondens mark må vi vente tålmodig på å se resultater. Frivillighetens års målsetting om å “skape større kjennskap til merverdien frivillig sektor skaper i det norske samfunnet” er ikke noe vi er ferdig med på et år. Vi tenker #frivillighetensårhundre.
Siri Nodland, generalsekretær.