Arven etter sparebankene var ment til å støtte lokalsamfunnet

Sparebankutvalget foreslår å fjerne kundeutbytte og gjeninnføre krav om at overskudd fra selveid egenkapital kun skal gå til allmennyttige formål. Det er et riktig grep.

Sparebankutvalgets innstilling har utløst debatt igjen. Banksjefer og politikere omtaler det som et spørsmål om bankstruktur og billigere lån. Det er et sidespor. Dette handler om hvordan vi tar vare på den arven dagens sparebanker er satt til å forvalte. Dette handler også om at intensjon og historisk klokskap videreføres.

Utvalget foreslår å avvikle muligheten for å gi kundeutbytte fordi utdeling av samfunnsutbytte er i tråd med norsk sparebanktradisjon. Det handler om å videreføre en 200 år gammel praksis som har vært en bærebjelke i norsk lokalbankvirksomhet og lokalsamfunn. Samfunnsutbytte blir en enda viktigere finansieringskilde for frivillige og ideelle organisasjoner som er til stede der du bor fremover.

Siden 2017 har kundeutbyttet fra norske sparebanker økt fra 226 millioner til over to milliarder kroner i 2023. Det er penger som tidligere gikk til leksehjelp, besøkstjenester, hjelpetelefoner, lokal beredskap, inkluderingsarbeid og annet.

Når overskuddet går til privatpersoner, mister vi samfunnsnytte vi i dag tar for gitt.

Menon Economics har på oppdrag fra Sparebankforeningen beregnet at hver krone som går til allmennyttige formål gir tre kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Det betyr at de to milliardene som nå går til kundeutbytte representerer et årlig tap på seks milliarder kroner i samfunnsøkonomisk merverdi. Det samme oppnår vi ikke ved å dele ut 7000 kroner årlig til enkeltkunder med to millioner i lån.

Frivillige og ideelle organisasjoner sysselsetter 90.000 årsverk og står bak nær 1/20 av norsk verdiskaping. Midlene fra sparebankenes samfunnsutbytte er blant de få frie midlene som gir organisasjonene fleksibilitet til å møte økende behov. I en tid der forskjellene øker vet vi at de som har det ille fra før får det verre. Konsekvensen av kutt i disse midlene til sivil sektor rammer svært sårbare mennesker som er avhengige av ideelle og frivillige organisasjoners arbeid i lokalsamfunnene.

Perspektivmeldingen 2024 slår fast at offentlige tilskudd ikke vil øke vesentlig fremover. Samtidig vokser behovet for hjelp fra frivillige og ideelle organisasjoner. Derfor mener vi at sparebankenes bidrag blir enda viktigere.

Sparebankutvalget foreslår å fjerne adgangen til kundeutbytte og gjeninnføre kravet om at overskudd fra selveid egenkapital kun skal gå til allmennyttige formål. Det er et riktig grep for å bevare sparebankenes særpreg og samfunnsrolle

Vi oppfordrer Stortinget og regjeringen til å støtte utvalgets innstilling. Dette handler om å sikre at fellesskapets verdier kommer fellesskapet til gode. Slår imidlertid myndighetene fast at kundeutbytte skal forbli en etablert praksis må en vente at mange banker vil innføre dette med de ytterligere negative konsekvenser det vil ha for allmennyttige formål.

Sparebankenes samfunnsutbytte er ikke en historisk kuriositet. Det er en moderne, effektiv og verdiskapende modell for et inkluderende og bærekraftig Norge.

Siri Nodland, generalsekretær i Fundraising Norge
Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon
Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors
Tone Bye, generalsekretær i Livsglede for eldre

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 25. november 2025.