Fakta om bistandsorganisasjoner: 91,5 prosent av midlene går til formålet og kun 2,6 prosent til administrasjon. Og hva er egentlig administrasjon?
Kristin Andresen hevder i et intervju med D2 15. mai at hun ikke ønsker å støtte etablerte bistandsorganisasjoner fordi «da får du 80 prosent administrasjonskostnader». Hun sier videre: «Jeg er for kjip til det. Jeg vil at pengene skal gå rett til de som trenger det. Skape arbeidsplasser der de trengs, ikke i Norge.»
Først: Kristin Andreasen er på ingen måte kjip, noe hennes rause og mangeårige engasjement i India som beskrives i D2, bekrefter. Imidlertid er hun kanskje ikke bevisst sprengkraften i sine egne ord, og hvordan hennes uttalelser bidrar til å undergrave tilliten til en hel sektor som hver dag jobber for å gjøre verden bedre.
Tall fra Innsamlingskontrollens godkjente organisasjoner for 2023 viser at disse i gjennomsnitt brukte 91,5 prosent av innsamlede midler direkte på formålet. Kun 2,6 prosent gikk til administrasjon. Resten gikk til innsamling og drift – nødvendige funksjoner for å sikre at hjelpen faktisk når frem. Innsamlingskontrollens godkjente organisasjoner har alt fra Røde Kors og Redd Barna til små, lokale organisasjoner. Felles for dem alle er fokus på effektivitet og på at pengene skal nå frem.
Å hevde at 80 prosent går til administrasjon er ikke bare direkte feil – det bagatelliserer også andres gode innsats for å hjelpe.
Hva er så administrasjon?
Administrasjonskostnader dekker blant annet lønn til ansatte som sørger for at hjelpen når frem, regnskap og revisjon som sikrer åpenhet og kontroll, og it-systemer som beskytter giverdata. Uten disse funksjonene stopper organisasjonene opp. Effektiv administrasjon er en forutsetning for god bistand – ikke en motsetning til den.
Moderne bistand handler ikke om å «redde» andre, men om å bygge langsiktige partnerskap med lokal kunnskap og eierskap. Det er nettopp dette etablerte organisasjoner gjør – i tett samarbeid med lokalsamfunn, myndigheter og internasjonale aktører.
Vi ser med bekymring på en utvikling der skattefradrag for gaver kuttes, og hvor myter om ineffektivitet får fotfeste. Dette svekker ikke bare organisasjonene – det svekker også tilliten og givergleden i befolkningen. I Norge har man snakket om å kutte statlig støtte til humanitære formål. Samtidig ser vi utfallet av en slik politikk i de dramatiske kuttene i USAID, som har fått alvorlige konsekvenser for ideelle organisasjoner. Flere har måttet avslutte eller stoppe livsnødvendige prosjekter over hele verden.
Det er høyst beklagelig at det spres myter og misoppfatninger om sløseri og bortkastede administrasjonskostnader.
Fundraising Norge representerer over 140 organisasjoner som hver dag jobber for å gjøre verden litt bedre. Vi mener det er på høy tid å legge myten om «administrasjonssluket» død. I stedet bør vi snakke om kvalitet, resultater og tillit. For det er det som virkelig betyr noe – både for giverne og for dem som trenger hjelpen mest.
Siri Nodland, generalsekretær i Fundraising Norge, og Per Kristian Haugen, daglig leder i Innsamlingskontrollen.
Denne kronikken ble opprinneling publisert i Dagens Næringsliv 23. mai 2025.