Mens arbeidet med statsbudsjettet pågår i Norge, utspiller det seg en viktig debatt over hele Europa: Hvilken rolle skal sivilsamfunnet ha i demokratiet?
European Fundraising Association (EFA) har de siste to årene dokumentert utviklingen i en rekke europeiske land gjennom serien Spotlight on Civic Space. Bildet er sammensatt, men budskapet er tydelig: Frivillige og ideelle organisasjoners handlingsrom utfordres på nye måter. I noen land skjer det gjennom direkte politiske inngrep. I andre skjer det gjennom økt kontroll, mer byråkrati eller spørsmål ved organisasjonenes legitimitet som samfunnspåvirkere.
For norske organisasjoner kan dette virke fjernt. Erfaringene fra Europa gir likevel viktige perspektiver på de politiske sakene Fundraising Norge arbeider med i forbindelse med statsbudsjettet.
Et demokratisk spørsmål, ikke bare et sektorpolitisk spørsmål
Når Fundraising Norge argumenterer for skattefradrag for gaver, bedre rammevilkår og investeringer i organisasjonenes kapasitet, blir dette ofte oppfattet som spørsmål om økonomi. EFAs arbeid viser at det handler om noe langt større.
I Frankrike har Senatet nylig slått fast at filantropi er en viktig del av demokratiet og bidrar til samfunnsnytte og innovasjon. Samtidig ser vi en utvikling der organisasjoners påvirkningsarbeid i økende grad møtes med krav om politisk nøytralitet eller mistanke om uønsket innflytelse.
Dette er en viktig påminnelse: Frivillige og ideelle organisasjoner skal ikke bare levere tjenester. De skal også kunne løfte samfunnsutfordringer, representere grupper som ellers ikke blir hørt, og bidra til politiske løsninger.
For Fundraising Norge er dette et sentralt budskap til politiske myndigheter: Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et sterkt demokrati.
Uavhengige organisasjoner trenger uavhengige inntekter
Et annet gjennomgående tema i EFAs analyser er betydningen av økonomisk uavhengighet.
Fra Slovakia til Italia og Nederland ser vi eksempler på hvordan organisasjoners handlingsrom blir mer sårbart når finansieringen er usikker eller konsentrert. Samtidig løftes fundraising frem som et verktøy for å styrke organisasjonenes uavhengighet.
For Norge gir dette et viktig argument for å styrke skattefradragsordningen for gaver.
Gaver fra enkeltpersoner er ikke bare en finansieringskilde. De er også et uttrykk for demokratisk deltakelse. Når mennesker velger å støtte en sak de tror på, bidrar de til mangfold, innovasjon og samfunnsengasjement.
Derfor mener Fundraising Norge at statsbudsjettet bør bidra til å utløse mer privat givervilje gjennom bedre skatteinsentiver og langsiktige ordninger som gjør det enklere å gi.
Byråkrati kan svekke sektoren like mye som politiske inngrep
Ikke alle utfordringer for sivilsamfunnet kommer i form av nye lover eller politiske konflikter.
EFA trekker frem Storbritannia som et eksempel på et land der organisasjonene fortsatt har stor frihet, men hvor kombinasjonen av økte rapporteringskrav, høyere administrativ belastning og pressede økonomiske rammer gjør det stadig vanskeligere å løse samfunnsoppdraget. Dette er erfaringer norske organisasjoner kjenner seg igjen i.
Tid som kunne vært brukt på samfunnsoppdraget, går i stedet med til dokumentasjon, rapportering og administrasjon. Når Fundraising Norge ber om reduserte administrative byrder og mer effektive rapporteringsløsninger, er det ikke fordi organisasjonene ønsker mindre åpenhet eller kontroll. Det er fordi ressursene må brukes der de skaper størst verdi. Det handler om å frigjøre kapasitet til aktivitet, innovasjon og medlemsarbeid.
Digitalisering er demokratisk infrastruktur
Et interessant funn i de europeiske analysene er hvor avgjørende organisasjonenes kapasitet har blitt.
For å skaffe inntekter, kommunisere med givere, beskytte data og dokumentere resultater må organisasjonene investere i teknologi og kompetanse. Samtidig har mange organisasjoner begrenset økonomisk handlingsrom til å gjennomføre nødvendige digitale løft. Dette kjenner vi også godt igjen fra arbeidet med digital modenhet i norsk sektor.
Fundraising Norge mener at digitalisering må ses som en investering i samfunnets infrastruktur, på linje med investeringer i offentlig sektor og næringsliv. Organisasjoner trenger moderne CRM-løsninger, sikker databehandling og digitale verktøy for å kunne mobilisere frivillige, medlemmer og givere på en effektiv måte.
Hva betyr dette for statsbudsjettet?
Med bakgrunn i utviklingen i Europa vil Fundraising Norge særlig løfte frem tre politiske prioriteringer:
1. Styrk skatteinsentivene for gaver
Private gaver styrker organisasjonenes uavhengighet og bidrar til et mangfoldig sivilsamfunn. Skattefradragsordningen bør videreutvikles og styrkes.
2. Invester i sivilsamfunnets kapasitet
Organisasjonene må få mulighet til å investere i digitalisering, kompetanse og bærekraftige inntektsmodeller som gjør dem robuste for fremtiden.
3. Beskytt sivilsamfunnets handlingsrom
Politiske myndigheter må sikre at frivillige og ideelle organisasjoner fortsatt kan delta aktivt i samfunnsdebatten og bidra til politikkutvikling uten at dette svekker deres legitimitet.
Europa viser hvorfor dette er viktig
Når vi viser til utfordringene EFA dokumenterer i Frankrike, Slovakia, Nederland, Bulgaria, Tyskland, Italia, Polen, Tsjekkia og Storbritannia, betyr ikke det nødvendigvis at Norge står overfor de samme problemene. Men utviklingen minner oss om hvor viktig det er å vedlikeholde et sterkt og uavhengig sivilsamfunn.
For Fundraising Norge er dette kjernen i arbeidet med statsbudsjettet:
Gode rammevilkår for frivillige og ideelle organisasjoner er ikke bare en investering i sektoren. Det er en investering i demokratiet.