Da vi startet arvekampanjen visste vi at dette var et møysommelig arbeid. Å endre befolkningens holdning og handling er ikke gjort på en dag. Men vi vet at vi har en god sak.
Tekst: Runar Døving, sosialantropolog og medlem av Utvalg for arv og testamentariske gaver.
Stort mulighetsrom for arvegaver
Vi startet med å gjøre en større spørreundersøkelse om arv og testament i Norge, med vekt på testamentariske gaver. Den bekreftet at nordmenn i liten grad skrev testament, og i enda mindre grad ga testamentariske gaver.
Rapporten viser ganske klart, at det er en oppoverbakke, men samtidig viste den også like klart at gevinstene er enorme. Jeg fant ut at over 75 milliarder overføres fra generasjon til generasjon, og at bare en halv milliard fant veien til våre medlemmer. Det betyr jo at det at det er enorme muligheter. Min ambisjon er at 10 milliarder av disse pengene skal tilfalle frivilligheten totalt. Det er et hårete mål, men jeg mener helt alvorlig at det er mulig.
Effektiv innsamlingsmetode
Studier fra Storbritannia viste at det å satse på testamentariske gaver er den mest effektive måten å samle inn penger på. Altså at man får mer igjen for hver krone man investerer i innsamling enn andre måter, inkludert støtte fra staten. Det som på fundraisingens fagspråk heter RIO; Return of investement. Men problemet er at det ikke synes i regnskapet: For det første kan man aldri kan vite om gaven kommer fordi man har satset på det, og fordi det tar gjennomsnittlig ti år fra man skriver et testament til det dukker opp som et blått tall i regnskapet. Inntekten kommer ikke på årets regnskap.
Det er dessverre slik at frivillige organisasjoner bedømmes av hvor mye de bruker på administrasjon, ikke på hvor mye penger de bruker på det veldedige formålet. Det blir derfor vanskelig for mellomledere å argumentere for satsingen opp mot ledergruppen.
Et annet problem er en kobling av gratispassasjerer og intern konkurranse. Det er jo slik at alle frivillige organisasjoner, også idrettslag, utdanning og korps, vil tjene på det arbeidet vi gjør. Mange testatorer vil gi til sin hjertesak, som ikke nødvendigvis er oss. Men for å få det til må vi være flere. Å jobbe alene er en dårlig ide fordi befolkningen ikke liker å bli spurt direkte. Og fordi det er en holdningsendring i hele befolkningen som skal til. Men trøsten er at de som er med i kampanjen øker sin kompetanse og lager stadig bedre strategier.
Jeg leter etter «big donors» til kampanjen, mens det vil være utenkelig at noen av organisasjonene vil gjøre det samme. Skulle de finne en, vil det være til sin organisasjon og det er helt naturlig. Å få organisasjonene internt til å forstå at de ikke konkurrerer er vanskelig. På en måte gjør de det også, men det vil alltid være hver organisasjons kjernegivere som vil gi en slik gave.
Sterkere sammen
Jeg skulle gjerne sett at den beste metaforen var en snøball i utforbakke. Internt bruker vi myten om Sisyfos. Han ble dømt til å rulle en sten oppover et fjell. Når den når toppen ruller den ned igjen, og så er det bare å begynne på nytt. Vi pleier å spøke med at det er morsommere å rulle en sten når vi er flere.
Snøballen er en likevel bedre metafor fordi den blir større og større, mens stenen forblir den samme. Jeg tenker meg at vi ruller den sammen på flatmark, og jo flere som er med å rulle, jo større blir den. Og jo større kake, jo mer til alle. Og vi klarer det!
Den ruller sakte rundt: Andelen som skriver testament har økt hele tre prosentpoeng fra 2017 til 2021, fra 13 til 16 prosent av de over 45 år. Andelen som vurderer å skrive testament har økt fra 25 til 30 prosent, og andelen som kunne tenke seg å tilgodese en frivillig organisasjon har økt fra 17 til 20 prosent. Dette er det man i statistikkbransjen kaller en «signifikant økning». Det betyr om lag hundre tusen flere mennesker som har skrevet testament. Hvor mange av disse som har gitt en testamentarisk gave vites ikke. Men jeg er ganske sikker på at det kommer til å synes på budsjettene om ti år.
Vi er nå 41 organisasjoner som er med i kampanjen. Vi håper at alle 124 vil bidra. Det vil få større betydning. Da jeg begynte i denne forskningen, startet jeg med meg selv. Alle bør skrive testament og gi en testamentarisk gave.
Vi appellerer til alle ledere om å skrive testament og gi en testamentarisk gave. Det vil gi enorme ringvirkninger. Både at de viser at de er med i kampanjen og at vi ruller snøballen i flokk.
Les mer om deltakelse i Det gode testament.